Tilleggskommentarer ang Sardinia-symposiet

Alumni er altså "en stor familie", men kjønnsfordelingen på Sardinia ga mer inntrykk av en gutteklubb.
Vi var mer enn 150, derav 26 operasjonssjukepleiere, og blant kirurgene var det 2 kvinner. Det var ingen av foredragene som ble holdt av kvinner, helt forskjellig fra AO kursene i Davos.
Mannsdominansen artet seg også på noen mere direkte utrivelige måter fra å bli hilset med "good morning gentlemen", til Alumni Ungarns presentasjon hvor bilder fra deres årsmøte viste de nyeste osteosyntesene malt på en langhåret, kunstig blond, velproposjonert naken kvinnekropp med yrkesvant sexy framtoning. Innslaget var tydelig til forlystelse for Alumni Ungarn og muntret også opp den internasjonale gutteklubben.
Jeg vil foreslå at Alumni Norge må arbeide aktivt for å bedre kjønnsfordelingen i Alumni, kanskje ved å foreslå kvinnelige kandidater til ledelsen i Alumni Internasjonalt.
 
Men det var mange oppløftende opplevelser også; AO Alumni Association presenterte Social & Economic Group som hadde som oppgave å studere utviklingslands spesielle situasjon og deres behov for traumebehandling. I utviklingsland finnes det nesten ikke spesialiserte ortopeder, og ingen har kompetanse i traumebehandling. Det disse landene trenger i første omgang er å utdanne "barfotleger" og "barfotsjukepleiere". Operasjons- og osteosyntesemateriale er fortsatt alt for dyrt for de mange som trenger behandling. Trafikkofre i utviklingsland har økt eksplosivt de siste årene. Malaria og HIV vanskeliggjør behandlinga.
 
En tidligere Fellowship student fra Nepal utdypte utviklingslands spesielle behov; utstyr finnes knapt, ambulansetjeneste eksisterer ikke - pasientene bæres på ryggen av sine pårørende til sykehuset. Det arbeides med å danne et system i Alumni med "reversed Fellowship"-hvor erfarne ortopeder reiser ut til utviklingsland for å hjelpe til med å utdanne helsepersonell.
 
En av de 30 Alumni medlemmene fra Sri Lanka takket Alumni for de 5 osteosyntesekoffertene de mottok i forbindelse med Tsunami katastrofen. Med dette utstyret hadde de kunnet gjøre sykehusene i de verst rammete områdene i stand til å gjenoppta sin virksomhet etter ødeleggelsene.
 
Etter all denne oppløftende informasjonen om verden utenfor vår overmette og selvsentrerte del, skulle vi presenteres for traumebehandling de neste 20 åra. En amerikaner ga en lettvint og lekende leksjon som dessverre bare fokuserte på sin del av verden; USA. Han beskrev problemene som vil oppstå når "the baby boomers" eller " the Woodstock-generation" ble gamle. "The empty net generation" har mer tid og vil fortsatt være aktive med sine osteoporotiske skjelett, de vil skade seg, og 6/10 vil være over 60år om ikke lenge, mens den oppvoksende slekt av kirurger heller vil ta seg av "their wifes and kids" i stedet for å operere skadene som vil komme inn kvelds og nattestid.
 
Forørvrig er AOs prioriterte oppgaver framover jo å fokusere på forskning på osteoporose foruten mellomvirveldegenerasjon og hvordan skadene best kan behandles. Et av de nyeste instrumentene som var utviklet var intrameddullære og ekstramedullære osteosynteser for ustabile trochantære fracturer, der faren for rotasjon skulle forhindres ved bruk av et blad som ble banket inn gjennom collum i stedet for skruer.
 
Men bekymring omkring eldrebølgen kan ikke slik amerikaneren forsøkte, begrunnes i en økende verdensbefolkning estimert til 8,9 milliarder i 2080. I den godt forsynte delen av verden er reproduksjon et problem og det samme forholdet mellom unge og gamle (4:6) vil ikke gjelde i verden som helhet. Mange land har gjennomsnittsalder under 50. Kanskje vil trafikkskader i utviklingland være det mest utfordrende for traumebehandling i framtida, der hvor veiene er dårlige, bilparken elendig og sikkerhetsbetemmelser med bruk av barneseter og bilbelter ikke eksisterer.
Jeg syntest det var litt flaut å sitte i sal med folk fra Kenya, Nepal, Kina, og India og høre den hysteriske latteren til velfødde ortopeder som syntest framtidas hovedproblem vil være behovet av å finne toalett ofte nok til alle de gamle gutta med prostataproblemer.
 
I denne "familien" er det ikke tvil om at storebror er USA. US-amerikanere kan sette punktum i en hver diskusjon med sitt sannhetsbærende argument om at "i USA gjør vi det sånn", og de tar det for gitt at hele verdens helsepolitikk styres av forsikringsselskapene og av velutdannete pasienter som kan surfe på internett etter de beste private sykehusene.  
 
Det var fint å være Skandinav og være bevisst fordelene av et sosialisert helsesystem.
 
Kontigenten ble vedtatt uendret. En ortoped fra Kolkata (Calcutta) foreslo at kontingenten burde være billigere for land med lavere inntekt, men det ble avvist umiddelbart av ledelsen, selv om argumentet var at med billigere kontigent for utviklingslandene kunne flere bli medlemmer. En Italiener var villig til å betale høyere kontingent for at Calcuttaforslaget kunne gjennomføres. Til slutt lovte ledelsen å arbeide med forslaget.
 
Det var også en presentasjon av mulighetene som fantes for medlemmer på nettet i AO portalen; med evidence based litteratur for de fleste traumer i skjelettet, detaljert beskrivelse av fracturer, og forslag til  førbehandling, planlegging, leie, tilganger, og osteosynteser samt postoperativ behandling og rehabilitering. For alle og spesielt for utviklingsland der kurs er mangelvare må denne tilgangen til informasjon være en gullgruve.
 
Og med i kofferten tilbake tok jeg med meg invitasjoner til å komme og lære og arbeide i Nepal, Israel, Kina og India.