Studiereise til Washington
Øyvind Paulsrud har vært på studiereise til Washington med stipend fra AOAlumni.
Dr. Hansen er en svært profilert ortoped som sitter
sentrtalt i AO systemet og er leder for Foot & Ankle kurset til AO i Davos
som arrangeres hvert annet år. Hans clinic er unik også i amerikansk
sammenheng. Dette gjør at han mottar henvisninger fra hele USA med hensyn til
fotskader og følger av disse. Ved hans avdeling arbeider også dr. Bernirschke,
som er internasjonalt profilert i operativ behandling av calcaneusfracturer.
Harborview Medical Center er eneste traumesenter nr.1
for statene Alaska, Washington,Wyoming og Montana i USA. Dette innebærer at
sykehuset drenerer en befolkning på ca. 10 millioner mennesker.
Mitt opphold ved sykehuset varte i 7 uker. Det
gikk ut på observasjon i poliklinikk med dr. Hansens lag 2 dager pr. uke. De
øvrige dagene var jeg på operasjonstuene og så mengder av traumebehandling hvor
jeg prioriterte fotskader og skader i underektremitetene. De opererer ca. 150
calcaneusfracturer i året med sensasjonelle resultater hvor Bernirschke
hevder å ha 1,8 %dype komplikasjoner postoperativt til sine lukkede frakturer
mens de åpne frakturene er hans komplikasjonsrate på 6,5%. Sammenholdt med den
internasjonale litteraturen på området hvor komplikasjonene til denne kirurgien
er på rundt 20 - 30 %, så er dette oppsiktsvekkende. Mitt inntrykk er at
tallene er riktige og henger sammen med svært nøye anatomisk reposisjon, uttalt
respekt for bløtdelene og stort antall pasienter som gir enorm erfaring og
bratt læringskurve. Dette kan illustreres ved at talusfrakturer som jeg ved
Aker Universitetsykehus ser år om annet, så jeg der ble operert flere i uka.
Sykehuset er et unikt sted å besøke ettersom de stort sett kun behandler vanskelige, alvorlig og sjelden skjellettraumatologi ettersom de vanlige skader blir behandlet ved lokale sykehus.På denne måten vil de opparbeide stor erfaring og kunnskap om spesiell traumatologi som de gjerne deler med besøkende kollegaer.
Man må som besøkende forholde seg til amerikanske regler og man får derfor ikke lov å assistere på operasjonsstuene. Derimot er de velvillige til fotografering under inngrepene. Ved at man ikke er vasket sterilt, kan man gå mellom stuene og erfare andre inngrep parallelt. Operasjonsavdelingen består av 16 stuer hvor majoriteten er belagt med ortopediske inngrep gjennom døgnet, men med lavere aktivitet om natta.
For meg har oppholdet vært svært lærerikt og inspirerende. Jeg har opplevd fordelene av hva et sentralisert system kan gi av erfaring og kunnskapsoppbygging hos en godt organisert stab. Sjølom jeg har fått mange nye impulser er jeg noe usikker på å implementere alt i Norge som har en noe annen tradisjon og struktur i helsesystemet. Om vi skulle drenere hele populasjonen i Norge ville ikke dette utgjøre engang halvparten av dette sykehusets nedslagsfelt. Men at min forståelse for fotens traumatologi, epidemiologi, etiologiske mønstre og behandlingsmuligheter har gjort et stort skritt framover er uten tvil.
Sammenhenger mellom stramme gastroknemius og ervervet plattfot, achillessenerupturer, tungetype av calcaneusfrakturer og en vanlig lidelse som hallux valgus ga meg en ny forsåelse av dette som en etiologisk faktor som er genetisk betinget , men som man kan gjøre noe med kirurgisk ved et enkelt inngrep.
Også andre sammenhenger ble erfart i form av at man så mange pasienter samlet på kort tid som man ikke ville ha mulighet for i Norge.
