Forside
Glemt passordet?
AOAA Symposium Sardinia 18-21 september
Referat fra symposiet skrevet av Geir Stray Andreassen, Ullevål Universitetssykehus
Triennial AOAA Symposium, 18-21 September 2005, Sardinia
Symposiet var lagt opp med forelesninger fra 8:00 – 12:00 og fra 16:30 – 19:00. Pausen fra 12:00 -16:30 var satt av til fritidsaktiviteter. Tirsdagen var det organiserte aktiviteter i pausen. Hotellet var beliggende ved stranden og mange mil fra nærmeste tettsted. Dette gjorde at gruppen på 150 (hvorav 26 operasjonssykepleiere) ble spleiset sammen.
Ankomstdagen søndag 18.sept. var det forelesninger fra 13:00 – 19:00. Første del av dagen var en introduksjon av AO sin filosofien samt nyheter fra AO gruppen.
Siste delen av dagen var det omtale av AO som en global organisasjon. AO sitt fellowshipprogram ble presentert. Fire tidligere fellows (fra New Zealand, Colombia, USA og Nepal) redegjorde for sine erfaringer. AO fellowship er et unikt tilbud av 4-8 ukers varighet som ass. leger i Norge under 40 år har tilbud om. Det er ingen fellowship sykehus i Norge.
Mandag 19 sept. var første sesjon satt av til implantatnyheter fra AO. Det er en tydelig trend mot mer gracile plater. Utvalget av plater er etter hvert blitt enormt. Man får nesten inntrykk av at hvert ben i kroppen har sitt eget implantat Det ble utrykt bekymring over ”overforbruk” av vinkelstabile plater med påfølgende økte utgifter.
Det var en sesjon om MIPO (filosofi, teknikk og verktøy). Det ble understreket gjentatte ganger hvor viktig det er at operatøren behersker teknikken. Hvis teknikken mislykkes – is it not the Toy but the way the Toy is used. Et godt poeng ble stresset – vask begge ekstremitene ved MIPO for å ha bedre kontroll med rotasjonsforhold.
Tirsdag 20 sept. var det innlegg om superspesialisering av ortopeder versus generelle traumeleger. Et av argumentene for italiensk forleser var at ”Too many cocks make a salty soup”. Dette ble litt perifert for oss fra Norge hvor forutsetningene er ulike. Blant annet ble forsikringsordninger flere ganger tatt med i diskusjonen.
Neste sesjon var underviste en tysk røntgenlege om radiologiske muligheter i ortopedien. Velkjent emne som ikke ga så mye nytt.
Senere på dagen var det en inngående presentasjon av nye intramedulære AO nagler. – kalt ”Expert Nails”. Trend imot mange sperremuligheter. Interessant med de nye reamerene som både skyller og aspirer under reaming.
Det var en lengre diskusjon etter innlegg om behandling av per- og intertrochanteriske femur frakturer. Hva er best - ekstramedulært eller intramedulært fiksajonssystem? Svaret ble ikke gitt, men noen mente at man burde ha mulighetene for å bruke begge system avhengig av frakturtype.
Siste dagen onsdag 21 sept. var det generalforsamling i AO Alumni. Ingen store nyheter og de alle var enige om det meste.
Etter pausen var det en orientering og demonstrasjon av AO Portal – en portal med mange muligheter som man kan ha stor hjelp av i det daglige.
Noe av det mest interessante var det daglige gruppearbeidet (4 grupper) – Worste Case, Pediatric/Upper Extr/Hand og Pelvic/Lower Extr/Knee/Foot. I tillegg var en av gruppene innom en workshop med Computer Assisted Surgery in Trauma.
Dessverre var det ikke annonsert at man kunne ta med kasus. Jeg fikk satt sammen to kasus på henholdsvis legg og humerus som jeg fikk flere positive tilbakemeldinger på. Humerus kasuset ble valgt ut til sluttpresentasjon i plenum.
Det er interessant å se de ulike metodene som brukes i ulike land. Worst case var en infisert femurpseudartrose fra Thailand hvor en rekke tvilsomme inngrep var utført før pasienten endte opp med en femuramputasjon etter tre års behandling og utgifter på € 40.000. Det var modig å legge frem et slikt kasus.
Konklusjon:
Helt ulikt Davos kursene, som er strikte og ”to the point” i sin oppbygning. På Triennialen var det mange og lange diskusjoner. AO gruppen er blitt mer ydmyk og holdningen er nå at mange veier som fører til Rom og ikke slik som tidligere, hvor AO gruppen alltid hadde en løsning på ethvert problem. Det var mange interessante diskusjonene og det var åpent for alle synspunkt.
Det var fint at symposiet vektla fellesskapet og knytting av kontakter over landegrensene eller som det sies ”Be a member of the AO family”. Den følelsen sitter man igjen med etter disse dagene.
Oslo 22. sept 2005
Geir Stray Andreassen
Symposiet var lagt opp med forelesninger fra 8:00 – 12:00 og fra 16:30 – 19:00. Pausen fra 12:00 -16:30 var satt av til fritidsaktiviteter. Tirsdagen var det organiserte aktiviteter i pausen. Hotellet var beliggende ved stranden og mange mil fra nærmeste tettsted. Dette gjorde at gruppen på 150 (hvorav 26 operasjonssykepleiere) ble spleiset sammen.
Ankomstdagen søndag 18.sept. var det forelesninger fra 13:00 – 19:00. Første del av dagen var en introduksjon av AO sin filosofien samt nyheter fra AO gruppen.
Siste delen av dagen var det omtale av AO som en global organisasjon. AO sitt fellowshipprogram ble presentert. Fire tidligere fellows (fra New Zealand, Colombia, USA og Nepal) redegjorde for sine erfaringer. AO fellowship er et unikt tilbud av 4-8 ukers varighet som ass. leger i Norge under 40 år har tilbud om. Det er ingen fellowship sykehus i Norge.
Mandag 19 sept. var første sesjon satt av til implantatnyheter fra AO. Det er en tydelig trend mot mer gracile plater. Utvalget av plater er etter hvert blitt enormt. Man får nesten inntrykk av at hvert ben i kroppen har sitt eget implantat Det ble utrykt bekymring over ”overforbruk” av vinkelstabile plater med påfølgende økte utgifter.
Det var en sesjon om MIPO (filosofi, teknikk og verktøy). Det ble understreket gjentatte ganger hvor viktig det er at operatøren behersker teknikken. Hvis teknikken mislykkes – is it not the Toy but the way the Toy is used. Et godt poeng ble stresset – vask begge ekstremitene ved MIPO for å ha bedre kontroll med rotasjonsforhold.
Tirsdag 20 sept. var det innlegg om superspesialisering av ortopeder versus generelle traumeleger. Et av argumentene for italiensk forleser var at ”Too many cocks make a salty soup”. Dette ble litt perifert for oss fra Norge hvor forutsetningene er ulike. Blant annet ble forsikringsordninger flere ganger tatt med i diskusjonen.
Neste sesjon var underviste en tysk røntgenlege om radiologiske muligheter i ortopedien. Velkjent emne som ikke ga så mye nytt.
Senere på dagen var det en inngående presentasjon av nye intramedulære AO nagler. – kalt ”Expert Nails”. Trend imot mange sperremuligheter. Interessant med de nye reamerene som både skyller og aspirer under reaming.
Det var en lengre diskusjon etter innlegg om behandling av per- og intertrochanteriske femur frakturer. Hva er best - ekstramedulært eller intramedulært fiksajonssystem? Svaret ble ikke gitt, men noen mente at man burde ha mulighetene for å bruke begge system avhengig av frakturtype.
Siste dagen onsdag 21 sept. var det generalforsamling i AO Alumni. Ingen store nyheter og de alle var enige om det meste.
Etter pausen var det en orientering og demonstrasjon av AO Portal – en portal med mange muligheter som man kan ha stor hjelp av i det daglige.
Noe av det mest interessante var det daglige gruppearbeidet (4 grupper) – Worste Case, Pediatric/Upper Extr/Hand og Pelvic/Lower Extr/Knee/Foot. I tillegg var en av gruppene innom en workshop med Computer Assisted Surgery in Trauma.
Dessverre var det ikke annonsert at man kunne ta med kasus. Jeg fikk satt sammen to kasus på henholdsvis legg og humerus som jeg fikk flere positive tilbakemeldinger på. Humerus kasuset ble valgt ut til sluttpresentasjon i plenum.
Det er interessant å se de ulike metodene som brukes i ulike land. Worst case var en infisert femurpseudartrose fra Thailand hvor en rekke tvilsomme inngrep var utført før pasienten endte opp med en femuramputasjon etter tre års behandling og utgifter på € 40.000. Det var modig å legge frem et slikt kasus.
Konklusjon:
Helt ulikt Davos kursene, som er strikte og ”to the point” i sin oppbygning. På Triennialen var det mange og lange diskusjoner. AO gruppen er blitt mer ydmyk og holdningen er nå at mange veier som fører til Rom og ikke slik som tidligere, hvor AO gruppen alltid hadde en løsning på ethvert problem. Det var mange interessante diskusjonene og det var åpent for alle synspunkt.
Det var fint at symposiet vektla fellesskapet og knytting av kontakter over landegrensene eller som det sies ”Be a member of the AO family”. Den følelsen sitter man igjen med etter disse dagene.
Oslo 22. sept 2005
Geir Stray Andreassen
